Medisinske råd

Kne

Gjeldende vedtak knyttet til kneet.

Valg av kirurgisk behandling av jumpers knee

Revidert 23.04.2026

Erstatter rådet fra 18.10.2017

Vedtak

Det kan være operasjonsindikasjon dersom aktiv rehabilitering er gjennomført med tilfredsstillende kvalitet og volum i minimum 3–6 måneder, uten bedring av symptomer. Utøver skal ikke ha deltatt i symptomprovoserende aktivitet i rehabiliteringsperioden.

Det finnes ingen gullstandard for kirurgisk teknikk. Det vil være kirurgens erfaring og kliniske resonnering som er avgjørende.

Bakgrunn

Rehabilitering

• Strukturert, progressiv rehabilitering er førstelinjebehandling.
• Eksentrisk trening, Heavy Slow Resistance (HSR) eller styrketrening med høyt volum og moderat belastning i minimum 12 uker før andre tiltak vurderes.

Når vurdere kirurgi?

• Kun ved behandlingsresistente tilfeller etter omfattende aktiv rehabilitering i minst 3 måneder.
• Det finnes ingen sterke bevis for kirurgisk effekt; kirurgi brukes som siste utvei.

Kilder: Challoumas et al. 2021; Challoumas 2023.

Oppfølging av utøvere med ruptur av bakre korsbånd

Revidert 23.04.2026

Erstatter rådet fra 18.05.2016

Vedtak

Isolerte skader grad 1–2 behandles med aktiv rehabilitering uten ortose.

Kombinerte skader grad 2 eller høyere bør behandles med aktiv rehabilitering, og vurderes for ortose dersom utøver opplever begrensende instabilitet.

Kombinerte skader kan vurderes av lege eller fysioterapeut/MT og bør konsulteres med ortoped.

Begrunnelse for anbefalingen

• Ingen RCT viser signifikant forskjell i funksjon, aktivitetsnivå eller laksiditet mellom ortose og ikke-ortose ett år etter skade. Små utvalg gjør likevel at effekt hos enkelte pasienter ikke kan utelukkes.
• Klinisk erfaring tilsier at langvarig ortosebruk tolereres godt i normalbefolkningen, men mindre godt hos idrettsutøvere.
• Ortosebruk vurderes individuelt. Besluttes ortose, brukes den i 8–12 uker med nedtrapping mot slutten, da kun på dagtid.

PCL-graderingssystem

• Grad 0: Normal.
• Grad 1: Posteriort step-off ved 90° fleksjon, men redusert (reponerbart).
• Grad 2: Tibia i flukt med femur ved 90°.
• Grad 3: Tibia posteriort for femur.

Kilder: Pache et al. 2018; Winkler et al. 2020; Rasmussen et al. 2025; Bredland et al. 2026.

Cross bracing protocol ved fremre korsbåndsskader

Behandlet i rådet 12.10.2023

Vedtak

Medisinsk råd har gjennomgått dokumentasjonen for «Cross bracing protocol» som ikke-operativ behandling etter fremre korsbåndsskade. Rådet har konkludert med at det vitenskapelige grunnlaget for behandlingen foreløpig er for svakt til at behandlingen anbefales til unge idrettsutøvere.

Bakgrunn

Saken kom fra en behandler som spurte om protokollen for en 17 år gammel fotballspiller med total ruptur av fremre korsbånd, MCL grad 3 og meniskskade.

Protokollen innebærer at kneet immobiliseres i 90 graders fleksjon i fire uker, med gradvis økning av bevegelsesutslag før skinnen fjernes etter 12 uker.

Dokumentasjonen var Filbay og medarbeidere 2023: 80 pasienter behandlet med protokollen, der 90 prosent hadde tegn til kontinuitet i korsbåndet på MR etter tre måneder. Studien mangler kontrollgruppe, har kort oppfølging og inkluderer svært få toppidrettsutøvere. Behandlingen er svært inngripende, med lang immobilisering av kneet.

Kilde: Filbay et al., Br J Sports Med 2023;57:1490–97.

Ankel og fot

Det er ingen gjeldende vedtak i denne kategorien akkurat nå. Eldre vedtak finnes i «Arkiv for tidligere vedtak».

Legg

Gjeldende vedtak knyttet til leggen.

Oppfølging av utøvere med akillesruptur

Revidert 23.04.2026

Erstatter rådet fra 18.05.2016

Vedtak

Forskning viser at både kirurgisk og konservativ behandling kan gi tilfredsstillende resultater hos idrettsutøvere med akillesseneruptur.

Kirurgisk behandling gir noe lavere risiko for reruptur, men også litt høyere risiko for komplikasjoner.

Individuell vurdering skal gjøres av alle utøvere.

Bakgrunn

• Evidensen viser at både kirurgisk og konservativ behandling kan gi tilfredsstillende resultater hos idrettsutøvere med akillesseneruptur, men kirurgisk behandling gir lavere risiko for reruptur på bekostning av høyere komplikasjonsrate.
• Begge behandlingsformene er egnet når de kombineres med gode rehabiliteringsprotokoller.
• Utøvere på høyt nivå kan ha nytte av kirurgisk behandling på grunn av lavere risiko for reruptur, noe som er avgjørende for karrierens varighet, og potensielt raskere retur til idrett.
• Nivå I-evidens fra flere systematiske oversikter gir solid støtte for hovedfunnene.

Kilder: Yang et al. 2025; Myhrvold et al. 2022; Mansfield et al. 2022.

Hofte og bekken

Gjeldende vedtak knyttet til hofte og bekken.

Oppfølging av utøvere diagnostisert med FAIS

Revidert 23.04.2026

Erstatter rådene fra 21.09.2016 og 17.10.2024

Vedtak

Alle utøvere diagnostisert med FAIS skal gjennomføre minst 12 ukers aktiv rehabilitering etter anbefalte retningslinjer før eventuell operasjonsvurdering.

Før vurdering hos ortoped bør diagnostisk injeksjon være gjennomført og utøvers rehabilitering kvalitetssikres av fysikalskmedisiner/idrettslege NIMF og/eller spesialist i idrettsfysioterapi.

Det vitenskapelige grunnlaget for å operere unge utøvere (<20 år) med FAIS er foreløpig svakt, og vi bør være restriktive med operasjon.

Bakgrunn

• Tre RCT-er fant små til moderate forskjeller mellom gruppene i favør av hofteartroskopi, men med høyere kostnad og økt risiko for uønskede hendelser ved kirurgi.
• Mesteparten av forskningen er gjort på utøvere over 30 år, og i liten grad på unge utøvere, som er vår populasjon.
• Lav retur til idrett (omtrent 50 prosent) og til tidligere prestasjonsnivå (omtrent 30 prosent).
• Konsensus anbefaler individtilpassede, treningsbaserte tiltak som førstelinjebehandling for unge voksne med hofterelaterte smerter.

Kilder: Griffin et al. 2018; Mansell et al. 2018; Palmer et al. 2019; Wörner 2018; Ishøi et al. 2019; Kemp et al. 2018.

Rygg

Gjeldende vedtak knyttet til ryggen.

Utredning og behandling av utøvere med stressreaksjoner i rygg

Revidert 23.04.2026

Erstatter rådet fra 18.10.2017

Vedtak

Tidlig klinisk undersøkelse og MR er viktig. Klinisk undersøkelse skal inkludere anamnese om risikofaktorer ved REDs.

Rehabilitering er per i dag primært tidsstyrt, der IHS medisinske råd ser mulighet for modifiserte tidsrammer ved grad 1-skader grunnet høy forekomst av asymptomatiske MR-funn.

Grad 4-skader skal rehabiliteres smerte- og funksjonsstyrt.

Henvisning til ortoped eller nevrokirurg er kun nødvendig ved mistanke om annen underliggende patologi eller nevrologiske symptomer, som for eksempel ved listese.

Rutinemessig henvisning til ernæringsfysiolog er ikke indisert uten kliniske indikatorer.

Kontroll-MR

Det er på generelt grunnlag ikke indikasjon for kontroll-MR etter lumbal stressreaksjon hos ungdom. Det skal uansett gå minst tre måneder fra første MR for at potensiell tilheling skal være fullført.

Unntak:

• Symptomresidiv etter smertefri periode: Ta utøveren ut i omtrent to uker fra provoserende aktivitet, start gradvis opptrapping, og henvis til ny MR hvis smerter oppstår igjen i progresjonsfasen eller utvikler seg atypisk.
• Risikoutøvere, blant annet ved ung alder, vekstspurt, RED-S eller komorbiditeter.
• Atypisk forløp eller manglende respons på adekvat rehabilitering.
• Mistanke om progresjon til spondylolyse eller affeksjon på høyere nivå.

Bakgrunn

• Det er godt dokumentert at prevalensen av spondylolyse blant unge idrettsutøvere med lave korsryggsmerter er høy, omtrent 30–50 prosent.
• Blant unge fotballspillere er det rapportert at over 50 prosent har asymptomatiske lavgraderte funn (grad 1) på MR. Opp mot 60 prosent av disse utvikler ikke symptomer.
• Tidlig diagnostisering er viktig fordi det kan være en sammenheng mellom varighet av symptomer og graden av stressreaksjon.
• Prognosen for en lavgradert skade er betydelig bedre enn for en høygradert skade.
• Smerte er ingen god indikator for tilheling, og rehabiliteringen bør derfor være tidsstyrt.

Kilder: Li et al. 2023; Selhorst et al. 2019; Sakai et al. 2017; Tsutsui et al. 2023; Nitta et al. 2016; Sundell et al. 2018.

Hode

Gjeldende vedtak knyttet til hodet.

Behandling av hjernerystelse

Behandlet i rådet 17.10.2024

Vedtak

Medisinsk råd IHS anbefaler å følge de internasjonale retningslinjene fra CISG angående diagnostikk og håndtering av idrettsrelatert hjernerystelse i den første fasen, under fire uker.

Forskning på rehabilitering av utøvere med vedvarende plager (PCD), over fire uker, er begrenset, men peker på betydningen av god informasjon og gradvis eksponering innenfor det kognitive, sosiale og fysiske området.

De som har vedvarende plager kan henvises til tverrfaglig utredning på Idrettens Helsesenter eller til offentlige polikliniske tilbud innen pediatri (<18 år), fysikalsk medisin og rehabilitering, nevrologi, eventuelt ØNH-lege eller optometrist.

Bakgrunn

Idrettsrelatert hjernerystelse er en forholdsvis sjelden idrettsskade, men den tas på største alvor av internasjonale idrettsorganisasjoner som IOC, FIFA, UEFA, IIHF og World Rugby, fordi skaden kan ha alvorlige langvarige konsekvenser for hjernehelsen.

Concussion in Sport Group har arrangert internasjonale konsensuskonferanser siden 2001, sist i Amsterdam i 2022. Retningslinjene dekker den første fasen: hvile de første 24–48 timene, deretter tidlig og gradvis økende fysisk, kognitiv og sosial aktivitet under symptomterskel.

De fleste blir bra innen fire uker. Om lag 15–20 prosent har vedvarende plager, oftest hodepine, svimmelhet, nakkesmerter, fatigue og angst eller depresjon, og deles inn i fysiologisk, vestibulo-okulær, cervikogen og psykososial form for post-concussion disorder.

Ved vedvarende plager anbefales tverrfaglig utredning, i hovedsak i fagmiljøer innen fysikalsk medisin og rehabilitering, med videre henvisning til nevrolog, optometrist eller ØNH-lege ved behov. Dokumentasjonen for rehabilitering er begrenset, men kontrollert trening under symptomterskel er vurdert som trygt og kan fremme bedring.

Kilder: Patricios et al., Amsterdam 2022 consensus statement on concussion in sport, Br J Sports Med 2023; Berlin 2016 consensus statement on concussion in sport; AMSSM position statement on concussion 2018.

Hjertet

Gjeldende vedtak knyttet til hjertet.

Hjertescreening av idrettsutøvere

Behandlet i rådet 26.04.2018

Vedtak

For alle idrettsutøvere i Norge, enten de er på elitenivå eller ikke, anbefales følgende: Spillere, trenere, ledere og foreldre gis informasjon om viktigheten av å oppsøke lege snarest dersom spillere, trenere eller ledere får symptomer som kan gi mistanke om hjertesykdom, for eksempel uregelmessig hjerterytme, besvimelser eller nærbesvimelser, brystsmerter eller uvante og uforutsette pustevansker.

Utstyr og kvalitetssikrede rutiner for beredskap ved akutt hjertestans bør skaffes og innarbeides i alle lag og klubber i Norge. Det inkluderer opplæring i basal hjerte-lungeredning og tilgang til automatiske hjertestartere (AED) i forbindelse med trening og konkurranser. Det anbefales også årlig repetisjon og trening i basal hjerte-lungeredning, inkludert bruk av hjertestarter, for alle utøvere, trenere og ledere i norsk idrett.

For lag og klubber på elitenivå som har etablert et eget medisinsk støtteapparat, anbefales det å gjennomføre en årlig helsekontroll. Hvor omfattende helsekontrollen skal være, avhenger av lagets og klubbens ressurser. Dersom klubbens medisinske støtteapparat velger å inkludere EKG, må det foreligge et kvalitetssikret system for primærtolkning og videre utredning av eventuelle unormale prøvesvar og kliniske funn. Primærtolkning av EKG og videre utredning skal gjøres hos spesialister innen kardiologi som har kunnskap og erfaring innen idrettskardiologi.

Bakgrunn

Hjertescreening av idrettsutøvere ble løftet fram som en potensiell oppdateringssak 23.10.2025 på grunn av flere medieoppslag om temaet høsten 2025. Rådet konkluderte med å avvente ny behandling fram til det foreligger en konklusjon i det aktuelle initiativet gjennom Norsk Cardiologisk Forening.

Medikamentell behandling

Bruk av NSAID ved akutte skader

Revidert 23.04.2026

Erstatter rådet fra 28.03.2019

Vedtak

Kortvarig NSAID-bruk kan vurderes ved betydelig smerte og hevelse for å muliggjøre tidlig rehabilitering, men paracetamol er ofte et bedre førstevalg. Topikale NSAIDs er et godt alternativ ved hudnære strukturer.

Brudd, benskader og vekstrelaterte tilstander: NSAIDs frarådes generelt ved brudd, apofysitter, stressreaksjoner og margødem. Føre var-prinsippet gjelder selv om årsakssammenheng med forsinket tilheling ikke er entydig dokumentert.

Generelt prinsipp: Bruk alltid lavest effektive dose og kortest mulig behandlingstid. Evidensen er begrenset for barn og unge og for langtidseffekter på prestasjon, skadehyppighet og tilheling hos idrettsutøvere.

Bakgrunn

• Ny litteraturgjennomgang fra RELIS 18.10.2025 oppdaterer vurderingen fra 2019.
• Dokumentasjonen er utilstrekkelig til å avgjøre om NSAIDs påvirker tilheling i ligament, sene eller muskel.
• En Cochrane-oversikt fra 2020 med 20 studier og 3305 deltakere fant at NSAIDs ikke var bedre enn paracetamol på smerte, hevelse eller gjenvunnet funksjon.
• PRICE er viktigst i akuttfasen. Kortvarig NSAID-bruk kan tilrettelegge for aktiv rehabilitering ved betydelig smerte og hevelse.
• Hos barn er NSAIDs blant de mest effektive midlene ved sterke akutte smerter, uten økt risiko for gastrointestinale bivirkninger ved kortvarig bruk.
• Topikale NSAIDs gir smertelindring på linje med perorale ved hudnære strukturer hos voksne, med 10–15 prosent systemisk absorpsjon. Evidensen hos barn er svært begrenset.
• Systemiske NSAIDs gir risiko for gastrointestinale, renale og kardiovaskulære bivirkninger, også hos unge og friske og etter kort tids bruk.
• NSAIDs kan teoretisk forsinke bentilheling, men årsakssammenheng er ikke påvist. Langtidseffekter er bare undersøkt i to små studier av friske unge.

Kilder: RELIS 2025 (spm.nr. 18733); Solomon 2025; Jones 2020; Olejnik 2025; Derry 2015; Qaseem 2020; Alaimo 2025; Chuang 2024; Lundberg 2018.

Bruk av kortison ved muskel- og seneskader

Revidert 23.04.2026

Erstatter rådet fra 28.03.2019

Vedtak

Flertallet av pasienter med vedvarende muskel- og skjelettsmerte har sammensatte og uspesifikke plager. For disse tilstandene er det lite eller ingen dokumentasjon som støtter kortisoninjeksjonsbehandling.

Vitenskapelige publikasjoner av høy kvalitet viser at kortisoninjeksjonsbehandling ved tendinopatier er mindre effektivt enn en aktiv, treningsbasert tilnærming.

IHS medisinske råd mener at eventuelle kortisoninjeksjoner kun skal settes av lege.

Bakgrunn

• Ved tendinopatier som lateral epikondylalgi, patellar tendinopati og gluteal tendinopati gir kortisoninjeksjon god kortsiktig symptomlindring, men dårligere eller ingen effekt enn aktiv behandling på lang sikt.
• Ved lateral epikondylalgi er residivraten etter kortisoninjeksjon betydelig høyere enn etter placebo ved ett års oppfølging (54 mot 12 prosent), og andelen med full bedring er lavere (83 mot 96 prosent).
• Ved gluteal tendinopati er opplæring kombinert med spesifikke øvelser overlegent kortisoninjeksjon allerede ved åtte uker. Ved 52 uker er kortisoninjeksjon ikke bedre enn ingen behandling.
• Ved greater trochanteric pain syndrome er kortisoninjeksjon overlegen vanlig behandling etter 1–3 måneder, mens hjemmetrening er overlegen kortison etter 15 måneder.
• For korsryggsmerter anbefaler internasjonale retningslinjer ikke-farmakologisk behandling som førstevalg. Epidurale injeksjoner har liten kortsiktig effekt og ingen dokumentert langtidseffekt.
• Nasjonale veiledere fremhever at injeksjonsbehandling bare er indisert ved spesifikke tilstander, og at pasientopplæring og aktiv egenhåndtering er bærebjelken i behandling av muskel- og skjelettplager.

Kilder: Coombes et al. 2013; Mellor et al. 2018; Kongsgaard et al. 2009; Barratt et al. 2017; Foster et al. 2018; Juel 2019. Se også Legeforeningens kampanje «Gjør kloke valg».

Bruk av PRP-injeksjoner ved behandling av idrettsutøvere

Revidert 23.04.2026

Erstatter rådet fra 18.05.2016

Vedtak

Rådet konkluderte med at det på det nåværende tidspunkt ikke er god dokumentasjon for å inkludere behandling med PRP-injeksjoner i behandling av idrettsskader.

Bakgrunn

• Det finnes ingen standardisert dose eller antall injeksjoner, og ingen klar sammenheng mellom mengde PRP og effekt.
• Flere injeksjoner gir ikke konsekvent bedre resultater.
• Det er ikke dokumentert en langsiktig fysiologisk fordel som rettferdiggjør rutinemessig bruk.
• Enkelte studier antyder mulige negative effekter, blant annet økt senetykkelse og redusert cellekvalitet.
• PRP kan vurderes ved mild til moderat kneartrose, der dokumentasjonen er noe bedre enn for kortikosteroider og hyaluronsyre, men evidensen er heterogen og sykdomsmodifiserende effekt hos mennesker er ikke vist.
• Det finnes ingen sterk evidens for rutinemessig bruk av PRP ved muskel- og skjelettskader.

Kilder: O'Dowd et al. 2021; Pollock et al. 2021; Katz et al. 2021; De Girolamo et al. 2022.

Bruk av kortisoninjeksjoner i ledd

Behandlet i rådet 23.04.2026

Vedtak

Det finnes ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag på klinisk relevant effekt av intraartikulær kortikosteroidinjeksjon i kne eller hofte utover kortsiktig effekt, inntil seks uker.

IHS medisinske råd mener at eventuelle kortisoninjeksjoner kun skal settes av lege.

Bakgrunn

Den største metaanalysen til dags dato, med 57 RCT-er og 22 795 pasienter, viser at triamcinolon er den eneste intraartikulære intervensjonen med sannsynlig klinisk relevant smertelindring, men kun 2–6 uker etter injeksjon. Effekten av øvrige injeksjonsbehandlinger var under minste klinisk viktige forskjell når studier med høy risiko for bias ble ekskludert.

Evidensgrunnlaget er i hovedsak basert på artrosepasienter, primært kneartrose, og viser moderat, kortvarig smertelindring uten akkumulert effekt ved gjentatte injeksjoner. Artrose dekkes per i dag ikke av forsikringsordningen og faller utenfor rådets primære virkeområde. For FAIS finnes bare én RCT med 30 deltakere, der fysioterapi var overlegen injeksjonsbehandling.

For idrettsrelatert reaktiv synovitt og postoperativ synovitt etter artroskopi i kne eller hofte ble det ikke identifisert RCT-er. En systematisk oversikt spesifikt hos idrettsutøvere fant ingen RCT-er og konkluderte med at evidensgrunnlaget er svært lavt.

Den mest overbevisende støtten for «bro til rehab»-hypotesen kommer fra grunnforskning og translasjonelle studier. Rice et al. 2015 fant hos 16 pasienter med inflammatorisk artritt og kneeffusjon at aspirasjon etterfulgt av 40 mg metylprednisolon ga en gjennomsnittlig økning på 25 prosent i quadriceps' maksimale dreiemoment innen 15 dager.

Kilder: Pereira et al. 2025; Jüni et al. 2015; Bensa et al. 2024; McAlindon et al. 2017; Gazendam et al. 2021; Lei et al. 2024; Lee et al. 2016; Barton et al. 2019; Han et al. 2024; Jelsema et al. 2021; Rice et al. 2015. Se også Legeforeningens kampanje «Gjør kloke valg».

Bruk av diagnostisk injeksjon i ledd

Behandlet i rådet 23.04.2026

Vedtak

Diagnostisk intraartikulær injeksjon med lokalanestesi kan benyttes som et selektivt supplement til anamnese, klinisk undersøkelse og bildediagnostikk der intraartikulær smerteopprinnelse er usikker.

Diagnostisk injeksjon skal utføres av lege under veiledning av ultralyd eller gjennomlysning. Evaluering med standardiserte kliniske og funksjonelle tester gjennomføres før og etter at anestesieffekten er etablert.

En smertereduksjon på minst 50 prosent på NRS defineres som positiv respons og styrker mistanken om intraartikulær patologi.

Bakgrunn

Diagnostisk intraartikulær injeksjon med lokalanestesi er en etablert metode for å bekrefte intraartikulær smertekilde og skille denne fra ekstraartikulær patologi i store ledd. En ESSKA-EHPA-ESMA-konsensus fra 2024 fastslår at metoden pålitelig kan skille intraartikulær fra ekstraartikulær patologi ved hofteleddet, og at injeksjonen bør utføres under ultralyd- eller gjennomlysningsveiledning. Evidensgraden er lav.

Den diagnostiske nøyaktigheten er rapportert til omtrent 90 prosent ved hofte, men evidensgrunnlaget bygger primært på retrospektive studier med høy pretest-sannsynlighet. Injeksjonen kan bekrefte intraartikulær smerteopprinnelse, men ikke skille mellom labrumskade, bruskskade og synovitt.

Prinsippet er det samme på tvers av ledd. For ankel og fot er metoden etablert der kompleks anatomi gjør lokalisering vanskelig. For kneleddet kan metoden brukes der klinisk undersøkelse og bildediagnostikk er inkonklusiv. Bildeveiledning anbefales i alle tre ledd.

Diagnostisk injeksjonsrespons er ikke en pålitelig prediktor for utfall etter hofteartroskopi. Studier med opptil ti års oppfølging finner ingen statistisk forskjell mellom respondere og ikke-respondere, og en negativ respons bør ikke alene ekskludere pasienten fra kirurgisk behandling.

Kilder: ESSKA-EHPA-ESMA Consensus 2024; Alpaugh et al. 2016; Byrd & Jones 2004; Khoury et al. 1996; Stegeman et al. 2014; Fang et al. 2021; Pepic et al. 2025; Domb et al. 2025; Takla et al. 2023. Se også Legeforeningens kampanje «Gjør kloke valg».

Behandling med isotretinoin hos idrettsutøvere med skade

Behandlet i rådet 23.04.2026

Vedtak

Behandlingen er ikke kontraindisert hos idrettsutøvere, men krever tilpasset oppfølging og individuell risikovurdering.

IHS medisinske råd anmoder om varsomhet ved oppstart eller videreføring av isotretinoin-behandling i perioder med skade.

Vær spesielt oppmerksom ved:

• Pasienter i aktiv vekst.
• Pasienter med lav bentetthet, RED-S eller tidligere stressfrakturer.

Isotretinoin må ikke rutinemessig seponeres, men kan vurderes stoppet eller doseredusert én måned før større ortopediske inngrep.

Bakgrunn

• Ledd- og muskelsmerter er vanlig, særlig hos ungdom. De er som regel milde og forbigående, men kan oppleves som plagsomme.
• Muskelenzymer kan stige ved hard trening samtidig med behandlingen. Alvorlig muskelnedbrytning er svært sjelden, men risikoen kan øke ved hard fysisk aktivitet.
• Ved langvarig bruk eller høye doser er det sett endringer i skjelett og sener samt redusert bentetthet, særlig relevant for utøvere som fortsatt vokser.
• Laboratorieforsøk tyder på påvirkning av bruskceller, men dette er ikke vist å ha betydning hos mennesker. Det finnes ingen studier på om behandlingen påvirker tilheling etter skade.
• Det er ingen sikker dokumentasjon på påvirket sårtilheling ved kirurgi, men pause i omtrent én måned før planlagt operasjon anbefales som en forsiktighetsregel.
• Erfaring fra IHS tilsier ekstra varsomhet hos unge utøvere med høy treningsbelastning, pågående skade eller rehabilitering og aktiv vekst.
• Alternative aknebehandlinger kan vurderes i perioder med skade. Utøvere med kjent risiko for lav bentetthet eller tidligere stressbrudd kan trenge egen vurdering, som bentetthetsmåling eller tettere oppfølging.

Ikke-medikamentelle behandlingstilnærminger

Trening med blodtomhet i rehabilitering

Behandlet i rådet 17.10.2024

Vedtak

Rådets konklusjon er at det ikke er overbevisende dokumentasjon for at bruk av BFRT gir mer effektiv rehabilitering enn standard behandling. IHS medisinske råd anbefaler at kostnader forbundet med BFRT etter operasjoner ikke inkluderes i dekningen for idrettsforsikring.

Bakgrunn

Skadetelefonen får et økende antall søknader om dekning av leie eller kjøp av utstyr til BFRT etter kneoperasjoner. BFRT bruker en mansjett som reduserer arteriell tilstrømning og hindrer venøs retur under styrketrening, og brukes for å redusere leddbelastning og motvirke atrofi.

En systematisk oversikt og metaanalyse etter kneoperasjon fant større tverrsnittsareal i quadriceps med BFRT, men ingen forskjell i pasientrapporterte utfall. En dobbeltblind, randomisert placebokontrollert studie etter rekonstruksjon av fremre korsbånd fant at BFRT i tillegg til vanlig rehabilitering ikke var mer effektivt enn standard rehabilitering for quadricepsfunksjon.

Kilder: Cognetti et al. 2022; Wengle et al. 2022; Erickson et al. 2024.

Bruk av hyperbar oksygenterapi

Behandlet i rådet 17.10.2024

Vedtak

Det er ingen dokumentasjon for at hyperbar oksygenterapi fremskynder tilheling av idrettsskader hos mennesker. IHS medisinske råd anbefaler ikke at idrettsutøvere benytter hyperbar oksygenterapi som behandling etter idrettsskade eller operasjon.

Bakgrunn

Utøvere spør om hyperbar oksygenterapi (HBO) etter operasjoner, ofte etter å ha blitt kontaktet direkte av en leverandør. Idrettsskader og rehabilitering etter operasjon står ikke på oversikten over godkjente indikasjoner for elektiv HBO i Norge.

Siste metaanalyse og systematiske oversikt konkluderer med at HBO ikke har effekt på treningsindusert muskelsårhet. Studier på mennesker er få, og grundige studier kreves før det kan konkluderes om HBO påvirker retur til idrett.

Kilder: St. Olavs hospital, Praksisnytt: Hyperbar oksygenbehandling; Moghadam et al. 2020.

Bruk av Flex Beam til restitusjon

Behandlet i rådet 05.06.2024

Vedtak

Det foreligger ikke robust vitenskapelig dokumentasjon for at FlexBeam® har substansiell positiv effekt for restitusjon hos idrettsutøvere. IHS medisinske råd kan ikke anbefale idrettsutøvere å benytte FlexBeam® til restitusjonsformål.

Bakgrunn

Utøvere på NFFs herrelandslag er brukt i markedsføringen av FlexBeam®. NFF får henvendelser om forbundet kan stå inne for produktet og har bedt sitt medisinske råd om en vurdering.

FlexBeam® bygger på fotobiomodulasjon med rødt og nær-infrarødt lys. Den eneste randomiserte, dobbeltblindede studien som er lagt fram, fant ingen effekt på styrke eller utholdenhet i quadriceps hos 28 friske voksne. Forskjellen mot placebo var mindre enn minste målbare endring.

Dokumentasjonen produsenten viser til, er ikke fagfellevurdert. Sentralt materiale er et enkeltcase med en 19 år gammel spydkaster, uten kontrollgruppe og blinding. Slike data kan ikke brukes til å vurdere effekt.

Kilder: Serighelli et al. 2024; recharge.health/no/blogg/flexbeam-studier/.

Bruk av ESWT ved idrettsskader

Revidert 23.04.2026

Erstatter rådet fra 18.10.2017

Vedtak

• ESWT anbefales ikke som eneste behandling for idrettsrelaterte skader og tilstander.
• ESWT kan kombineres med evidensbasert standardbehandling for enkelte spesifikke tilstander.
• Ved bruk av ESWT må behandler informere om den begrensede evidensbasen.

Bakgrunn

En systematisk oversikt fra 2024 om idrettsutøvere konkluderer, basert på begrenset nivå 1-evidens, med at ESWT kan være effektivt for noen få spesifikke tilstander. Evidensbasen har tydelige metodologiske svakheter: bare 32 prosent av studiene er høykvalitets RCT-er, deltakertallene er lave, og enkelte konklusjoner bygger på én studie. Mange studier mangler adekvate kontrollgrupper med gullstandardbehandling. Dokumentasjonen er særlig svak for benrelaterte tilstander. For enkelte tilstander, som patellar tendinopati, viser høykvalitetsstudier med adekvate kontrollgrupper ingen effekt.

Kilder: Rhim et al. 2024 (A); Rhim et al. 2024 (B).

Organisatoriske retningslinjer

Veiing for å estimere pubertetsmodning

Behandlet i rådet 27.03.2025

Vedtak

Fokus på og måling av vekt og kroppssammensetning øker risikoen for å utløse kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere. Medisinsk råd fraråder derfor veiing og målinger av kroppssammensetning av unge utøvere under 18 år, i tråd med anbefalingene i den nasjonale handlingsplanen og IOCs konsensusrapport fra 2023.

Anbefalingene åpner for unntak ved medisinske årsaker. Veiing som del av kartlegging av pubertetsmodning for å tilrettelegge rettferdige utviklingsmuligheter er ikke omtalt, og rådet finner ikke at dette formålet faller inn under unntaket.

NIFs rapport anbefaler retningslinjer for måling og veiing i hele norsk idrett. Medisinsk råd foreslår at IHS anmoder NFF om å delta i dette arbeidet for å få vurdert om det kan gjøres unntak for veiing som del av metoder for å kartlegge pubertetsmodning.

Bakgrunn

NFF og NTF har tatt initiativ til et samarbeid med IHS om et nasjonalt system for kartlegging av biologisk alder hos unge fotballspillere. Formålet er å jevne ut forskjeller i biologisk utvikling og tilpasse treningsbelastning for å redusere risiko for vekstrelaterte skader.

Objektive mål på biologisk alder brukes stadig oftere i akademisystemer. Flere land bruker bio-banding, og Premier League har «Growth and Maturity Screening» som et sentralt punkt i langtidsplanen. Interessen er mer etablert på guttesiden enn på jentesiden.

Khamis-Roche er den mest utbredte metoden i fotball. Ultralyd av håndledd med programvare brukes også i økende grad. Begge metodene bruker spillerens vekt som variabel. Uten vekt gir Khamis-Roche konsekvent for høy predikert voksen høyde.

Evaluering av biologisk alder kan være nyttig for unge mannlige spillere ved seleksjon, differensiering og bio-banding, men dokumentasjonen er svakere for jenter. Effekten av høyde- og vektmåling på skaderisiko er ikke dokumentert. IOC-konsensus fra 2023 anbefaler ikke ikke-medisinsk måling av utøvere under 18 år, og REDs-konsensusen og den nasjonale handlingsplanen peker på økt risiko for kroppsmisnøye.

Dokumenter

• Veileder: Måling av biologisk alder i norsk fotball (NFF, PDF)
• Wik et al. 2025: Weighing risks against rewards – growth and maturity monitoring in high-level youth football (BJSM, PDF)

Kilder: Khamis & Roche 1994; Premier League Elite Performance; Parry et al. 2024; Johnson et al. 2023; Ryan et al. 2017; Mathisen et al. 2023; Mountjoy et al. 2023; Et krafttak mot spiseforstyrrelser 2023.

Prioritering av behandlere i behandlernettverket

Behandlet i rådet 08.04.2021

Vedtak

Prioritering av behandlere i behandlernettverket til Idrettens skadetelefon følger prioriteringstabellen med nivåer for leger og behandlere. Det gjøres regelmessige oppdateringer som forankres i medisinsk råd.

Gjeldende kriterier og prioriteringstabell er publisert på idrettshelse.no, på sidene «Idrettens behandlernettverk» og «Søk om inklusjon i Idrettens behandlernettverk».

Bakgrunn

Når en skade meldes inn, vurderes den av en av IHS sine spesialister. Valg av behandler avhenger av problemstillingen, og prioriteringstabellen er grunnlaget.

• Leger er rangert i fire nivåer, fra spesialitet og idrettslege NIMF på nivå 1 til lege i turnus med idrettsmedisinske kurs på nivå 4.
• Behandlere er rangert i fem nivåer, fra spesialist NFF på nivå 1 til annet offentlig helsepersonell på nivå 5.
• Skadetelefonen bestiller alltid på høyest mulig nivå. I store byer er tilgjengeligheten god på nivå 1 og 2; ellers kan lokal tilgjengelighet bli utslagsgivende.
• Grønn status krever fullførte obligatoriske e-læringsmoduler, deltakelse på det årlige behandlernettverksseminaret og besvart kvalitetsundersøkelse i januar. Skadefri-ambassadører gis ekstra prioritet.
• Søknad om inklusjon behandles fire ganger i året av en intern tverrfaglig gruppe. E-læring og dokumentasjon må være innsendt senest 14 dager før behandlingsdato.

Arkiv for tidligere vedtak

• Bildediagnostikk ved mistanke om meniskskader i kne (08.04.2021)
• Internal bracing ved ACL-skader (26.04.2017)
• Anbefalt behandling ved smerter fra Hoffas fettpute (18.05.2016)
• Syndesmoseskader i ankel uten fraktur (26.04.2017)
• Bruk av injeksjonsbehandling ved muskel-/skjelettskader (26.04.2018)
• RF og fasettleddinjeksjoner hos utøvere med ryggsmerter (21.09.2016)

Det medisinske rådet

Medisinsk råd i Idrettens Helsesenter er et faglig rådgivende organ som bidrar med medisinsk kompetanse og perspektiver i arbeidet med helse og idrettsmedisin. Rådet består av professorer fra ulike fagområder, og møtes to ganger årlig for å drøfte aktuelle problemstillinger, utviklingstrekk og temaer knyttet til helsetilbudet i idretten.

• Professor: Roald Bahr (rådets leder)
  Doktorgrad i idrettsmedisin, idrettslege, professor ved NIH, leder for Senter for idrettsskadeforskning, leder for Aspetar Sports Injury & Illness Prevention Programme. Medisinsk leder for Olympiatoppen og landslagslege sandvolleyball.
• Professor: Jon Karlsson
  Professor i ortopedi och idrottstraumatologi. Han har sedan 2008 varit huvudredaktör för den vetenskapliga tidskriften Knee Surgery Sports Traumatology Arthroscopy. Lagläkare för IFK Göteborg fotbollslag i 35 år.
• Professor: Anna Melin
  Linnæus Universitet. Jobbet 15 år i Team Danmark og deretter for den svenske olympiske komité. Hun er spesialisert på forebygging, tidlig oppdagelse og behandling av relativ energimangel (REDs) hos idrettsutøvere med eller uten spiseforstyrrelser.
• Professor: Michael Skovdal Rathleff
  Ålborg Universitetssykehus. Utdannet fysioterapeut og forsker. Hans arbeid med muskelskjelettplager hos ungdom har utvidet forståelsen i medisinske miljøer om viktigheten av multidisiplinære behandlingsløp.